Jeg ville bli berømt

Alle unger har vell engang hatt den fantasien om å bli verdens kjent? Jeg ville bli profesjonell sanger, danser til og med profesjonell billakkerer. Jeg syntes det var urettferdig at ikke jeg kunne tjene millioner på det jeg var flink til, lærte senere at man må øve, delta på ting får å bli oppdaget, angsten ødela drømmene mine ganske fort da, jeg lot angsten vinne, gjør vel forsåvidt det den dag idag også. Jeg vet at om jeg hadde deltatt, om jeg hadde vært en del, om jeg hadde øvd litt mer, så hadde jeg kunnet nådd langt med drømmene mine. Men hver gang jeg prøver hører jeg en stemme som sier ''Du kommer til å feile, ingen vil se eller høre noe av det du gjør, forteller eller viser, du er ingenting, du kommer bare til feile'' Jeg ville bli kjent via å blogge, men stemmen kom fort å sa ''Ingen vil lese det du skriver, ingen gidder å høre på deg, du er bare enda en forstyrra person, en søppel person ingen bryr seg om'' Så alt jeg ville fortelle og dele, forsvant før jeg hadde rukket og tenkt ferdig siste tanke. Hvorfor er jeg så jævla mislykka? Ikke gått skole, ikke jobb, uføre, mentally unstable osv. Jeg kan godt skylde på barndommen min, men selv om jeg har opplevd det jeg har opplevd, så må jeg stå får egne valg, mange dumme valg, som ja er forståelig med min bakgrunn, men jeg er fortsatt en egen person, så de valgene jeg har tatt i etter tid er på meg, så spørsmåle mitt engang til er, hvorfor er jeg en så jævla ekkel søppel person?

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Nelia

Nelia

18, Alta

*Særiøs *Sterke meninger *Psykisk syk *Dødskul

Kategorier

Arkiv

hits